Metallbaserte festemidler utgjør en viktig bestanddel i ethvert montasjesystem og skal således inneha optimale kvaliteter , det være seg av korrosjonsbeskyttende art og eller forhindre miljøassisterte sprekkdannelser i overflatestruktur.
Samtidig skal metallet i festemidler være kompatibelt med materialet i objektet som sammenføyes hensyntatt bruksbetingelser for den samlede konstruksjon.
I betydelig grad fremstår slike anvendelseskomponenter i elektrogalvanisert utførelse hvor korrosjonsbestandighet er svært begrenset og kun egnet i ikke-korrosive innendørs miljøer.
Gjennom utviklingsfaser av nanobasert polymerbehandling for hot-dip samt elektrogalvaniserte tynnplatesubstrater er det vektlagt å tilrettelegge kvalitetsrettet likhetsgrad i det samlede montasjesystem hvor korrosjonsmotstand skal være helhetlig for enhver komponent og hvor den metallbaserte kjemistrukturen er forenelig.
I nåværende grad benyttes det som regel festedetaljer i rustfrie stålkvaliteter for en rekke konstruksjonssystemer, hvor den geometriske figur av konstruksjonselementer er bestående av varmgalvaniserte (hot-dip) platesubstrater med sinkbeleggtykkelser fra 20-30mµ. Noe som utgjør vesentlig forhøyet korrosjonsverdi i forhold til elektrogalvaniserte festedetaljer hvor sinkbeleggets tykkelse vanligvis er basert til 8-10 mµ.
Det svakeste element bør i enhver sammenheng være bestemmende for den samlede korrosjonsbestandighet og i enhver konstruksjon.
I korrosive miljø hvor bimetallisk korrosjonsgrad inntrer hurtig er dette ett resultat av ikkeforenelige metaller.
Kostnads faktor er også gjeldende i de rustfrie legeringer i festedetaljer gjerne innehar vesentlig høyere pris enn elektrogalvaniserte detaljenheter.
Omfattende vitenskapelig utvikling av gjeldende nanopolymer for anvendelse i elektrogalvaniserte festedetaljer har gjennom hele utviklingsfasen vært foretatt. Metallorganisk kjemi basert til katalytisk ytelse har i stor grad bidratt til vår oppdagelse av nye reaksjonsverdier og fysisk-kjemiske egenskaper hvor løsninger i kompleksiteten gjeldende korrosjonsbestandighet mellom ulike substratverdier er unnfanget.
I hovedsak er dette basert til elektrogalvaniserte substratoverflater med tykkelser 5mµ - 20 mµ hvor sertifiseringer er foretatt . I betydelig grad innebærer en elektrogalvanisert overflatestruktur med 8 mµ beleggtykkelse en korrosjonsklasse betinget til C-2/C-3. Godkjente testresultater utørt av KIWA viser en betydelig forhøyet korrosjonsklasse tilsvarende C5-M basert til polymerbehandlet substrat med 8 mµ elekro -galvanisert utførelse samt tilsvarende for varmgalvanisert (hot dip) med 20-25 mµ.
De høye ytelseskravene overgår dermed tilsvarende festemateriell i rustfrie stållegeringer med kvaliteter 410/302/ 304 og herunder ikke enbart korrosjonsmotstand, men også i stor grad økt barrierestyrke.